Mitt aller første NM var Asker i 1988 der jeg kjempet i toppen av kl.2 under hele mesterskapet og til slutt vant jeg turneringa alene med såpass høy score som 8/9 mulige. Det var deltakerrekord dette året med hele 564 deltakere og klasse to, som normalt er den største av alle klasser, var intet unntak. 102 deltakere måtte overvinnes og da gjaldt det å banke in stolpe etter stolpe!

En runde husker jeg spesielt godt. Den ble spilt 13 juli og jeg fikk bare remis med de hvite brikkene denne dagen. Motstander Geir Helmersen spilte opp fransk forsvar og der gikk han sågar inn i Steinitz-varianten som jeg og min gode venn Jan S. Berglund hadde banket mot meg i lynsjakk mot den store gullmedaljen. Det var med andre ord en variant jeg kunne ut og inn som jeg fikk mot meg, men allikevel klarte jeg ikke å vinne og trolig var akkurat det fordi jeg var mest opptatt under partiet med å springe i trapper! Ja, å du leste riktig – jeg sprang i trappene fra Gymsalen nede der jeg satt å spilte og opp i andre etasje til klasserommet der eliteklassen spilte. Der satt nemlig helten min – eller skal jeg si Norges sjakkhelt – Simen Agdestein! Han hadde åpnet dette NM’et med 4/4 mulige og nå skulle han spille svart mot Jonathan Tisdall. Fjorårs-mesteren! Og Tisdall skred til verket som en superhelt med 1.e4 og for full musikk helt uten frykt i blikket.

Simen var ikke snauere enn at han spilte den skarpe Najdorf-varianten i denne viktige situasjonen og der gikk han inn i løvens hule – inn i den mørke Gøteborgvarianten som jeg trodde var fullstendig gjendrevet på den tiden… Simen da! Tenke jeg – nå taper du! Men den gang ei – og mens jeg sprang i trapper og kunne ødelagt egen turnering fordi jeg absolutt ville få med meg dette spennende partiet som ferskvare – satt Simen og regnet og regnet og regnet. Han brukte enormt med tid på hvert trekk slik jeg husker det – men paybacken ble stor! Ja, for Tisdall bukket under og tapte et miniatyrparti som det altså fortsatt går gjetord om.

Men hva er så spesielt med Gøteborg-varianten? Jo, det er tre ting! For det første er det historien bak varianten – altså variantens opphav! Så er det sjokktrekket til hvit i trekk 13 – som er så uendelig vakkert når du først forstår dybden i det. Til slutt er kompleksiteten i stillingen – hvor komplisert det hele er og hvor rik på muligheter stillingen er. Men la meg forteller deg historien bak varianten.

Året er 1953. Treneren til den lovende argentinske junioren GM Oscar Panno – som het Julio Bolbochan – hadde jobbet med en sjelden variant i siciliansk og funnet en trekksekvens som han mener kan gi stor fordel til svart – nemlig 9…g5 10.fxg5 Sfd7!. Han viser unge Oscar Panno trekkene før han drar til Junior-VM i København i 1953. To år senere skal GM Panno, som enda ikke har brukt nyheten, spille i Gøteborg i Sverige der den store intersoneturneringen går av stabelen. De beste russerne er tilstede og Panno har vært hyggelig nok til å informere sin læremester Miguel Najdorf om funnet – og den gamle kjempe har gått god for varianten. I 14. runde er skjebnen så svært så lunefull. Den gir nemlig Najdorf, Panno og den tredje argentinske stjernen Herman Pilnik svart mot de russiske stjernene Keres, Spassky og Geller! Hvilken oppgave. Det viser seg at russerne alle går hardt til verks og de spiller både 1.e4 og Lg5-varianten i Najdorf som seg hør og bør. Men da smeller alle argentinerne trener Bolbochan sin variant i bordet. 9…g5!? 10.fxg5 Sfd7! og russerne var i boks. Men hvem andre enn Efiem Geller tok lederskap? Han tenkte grundig gjennom det naturlige offeret 11..Sxe6+ og konsekvensene av det trekket og smalt til som den første av de tre russerne. Deretter fulgte dronningen til h5 med sjakk og så – etter en meget lang tenkepause kom krafttrekket argentinerne overhodet ikke hadde sett 13.Lb5!! Hvilket trekk! Hvilket væromslag! Najdorf hadde i følge historien allerede spilt arrogant og sagt at russerne nå tapte etter offerspillet sitt. Men den gang ei! Gellers trekk Lb5!! snudde opp ned på alt og russerne gikk hen og vant på alle tre bord etter flott angrepsspill. Det hører med til historien at Geller fikk den enkleste seieren mot Pilnik, mens Keres og Spassky måtte finne et nytt vakkert offer som Keres fant med 22.Sd5!!. Du kan se partiene i fotnotene nederst.

Hva så med Tisdall mot Simen? Jo, Simen spilte frekt nok i argentinernes fotspor i Asker i NM i 1988. Og jeg fikk høre – sannsynligvis fra min venn og teoriguru, Frode Bull Jæger som også var tilstede – at selveste Fischer hadde forbedret hele varianten for svart med det sterke 13…Th7! – men Simen fant ikke dette trekket over brettet, men heldigvis for Agdestein så spilte ikke Tisdall like sterkt som russerne i gjorde i Gøteborg. Tisdall tenkte lenge alt tidlig og han gikk ned nesten uten kamp. Simen var magisk på den tiden. En Kasparovskikkelse i norsk sjakk med en aura rundt som var helt spesiell. Det året vant Simen NM i sjakk med hele 8.5 av 9 mulige etter en spennende remis mot Ragnar Hoen i siste parti. Det var tider det. Ingen computere som kom med «sannheten», ikke noe internett der en kunne spille i timevis – men cafesjakk, landsturneringer og Grand Prix-turneringer der sjakken nok føltes vel så verdifull ut som i dag siden den var mer eksklusiv og alt var mer utilgjengelig. Vi ser på Gøteborgvarianten med Sjakkfantomet og Simen som veiviser: