Leif Øgaard spiller mot Viktor Korchnoi og vinner i 1982!
Foto: http://sjakkselskapet.no/hist/ogaard/Leif60.htm
Landsturneringen i Oslo i 1993 tok deltakerrekorden fra Gjøvik to år før med knappest mulig margin. 588 deltakere spilte i Oslo-NM dette året – noe som altså var ny deltakerrekord med en margin på fattige 1 spiller. NM ble dette året arrangert på Grünerløkka på Oslos østkant, og nok en gang var det Norgesmesterskapet arrangert på en skole. Personlig er jeg stor fan av en hall som dekker hele arrangementet og blant de NM-ene jeg deltok i – 10 i tallet – så var de aller beste de som foregikk i en stor hall. Delvis på grunn av samhold, delvis på grunn av oversikt og delvis på grunn av den stemningen det gir. I et stort-NM kan en følge med på alle klasser føles det hele rett og slett mye større og bedre ut.
Fra NM i Oslo i 93 husker jeg derfor ikke all verden om andre klasser og faktisk ikke så mye fra eget spill heller. Det skyldtes nok mest at det gikk på det jevne i Mesterklassen – uten noen topper som man minnes. Et tidlig tap mot Knut Harald Storland i Alekhines forsvar, der jeg spilte hvit, førte til ødelagte sjanser for mitt vedkommende and that’s it. Da gikk tiden heller med til å følge med på Junior A og spesielt eliteklassen der det ble spilt mye interessant og spennende sjakk. Det var mye snakk om Leif Øgaard dette året – han gjorde nemlig et slags comeback etter å ha vært mer eller mindre borte fra turneringssjakken siden 1987. Det gikk historier om at han og Knut Jøran Helmers spilte treningsmatcher en gang i uka – men at resultatene og partiene ble holdt hemmelig. Uansett skulle Øgaard være i tipp, topp form til NM på hjemmebane, men seg i feltet hadde han sterke folk som Gausel, Djurhuus og ikke minst Østenstad og det var ikke Øgaard som var det heteste tipset på forhånd for å si det slik. Men i et NM uten Agdestein var det aldri på denne tiden noen storfavoritt ute og gikk – så mye kunne skje. Det gjorde det da også siden Øgaard fikk en skrekkelig start på NM-et.
Alt i tredje runde ble Øgaard nemlig utspilt av Nils Grotnes i en mottatt dronninggambit og hadde det ikke vært for monrads-bølgen som så fulgte hadde ikke dette gått for veteranen i feltet. Bortsett fra en remis mot Einar Gausel i 6. runde, så tok Øgaard fullt hus mot slutten med sterke 5.5 av 6 mulige. En av de viktige seirene kom med hvit mot Berge Østenstad i 8. runde – noe som er ukas parti. NM-gullet ble dermed sikret med 6.5 av 9 mulige foran Berge Østenstad og Petter Haugli som begge tok 6 poeng. Før vi går videre må vi derfor snakke litt om legenden Leif Øgaard!
Øgaard er på mange måter norsk sjakks hemmelige gull. Han var meget, meget sterk fra rundt 1975 og frem til 1982 da karrieren begynte å dale. I 1982 var han inne blant verdens topp 100-sjakkspillere ifølge Jeff Sonas sine beregninger på siden Chessmetrics. Øgaard ble Norgesmester i sjakk i 1974, 75, 79, 85 og 93. Han vant dessuten sterke turneringer på Gausdal både i 1981 og i 1982 der han samtidig tok inntegninger i GM-tittelen og i 1975 tok han en finfin andreplass i en sterkt besatt turnering i tyske Dortmund. Men Øgaards største bragd som sjakkspiller må sies å være radiopartiet fra 1982 der han slo verdenstoer Viktor den grusomme Korchnoi! Partiet ble spilt som et klassisk sjakk parti på Marienlyst i Oslo. Deretter ble resultatet holdt hemmelig og trekkene ble i tiden som kom sendt på radioens ene kanal. Øgaard vant altså dette flotte partiet og med den ble han den første nordmann som slo en verdenstoer i sjakk! Slikt er sjelden kost!
Øgaard la ut en flott hjemmeside med sine 64 beste partier til gjennomspilling hos Oslo Sjakkselskap – de kan du laste ned og kose deg med. Lenke her.
Ukas parti er altså Leif Øgaard mot NM-grossisten Berge Østenstad fra NM i Oslo i 1993. Se og lær: