Sven Wisløff Nilssen aka Sjakkfantomet anno 1996.
Foto: Privat
Vi skriver 1997 og årets store film er Titanic som nærmest slår alle tidligere rekorder på kinolerretet. Det ble 11 Oscars for Titanic og bare Ben Hur fra 1959 har like mange. Dette året kom også Good Will Hunting ut – en rørende historie om en mann som leter etter sin identitet og et fotfeste i livet. Lady Diana døde i august dette året og dermed ble Candle in the Wind av Elton John låta som toppet Billboard 100 dette året. Mange husker nok også Puff Daddy og Faith Evans med I’ll Be Missing You og R. Kelly med I Believe I Can Fly. Det var ellers en sukkersøtt år med både filmer og musikk av det romantiske slaget i bøtter og spann.
Dette året tok Kjell Magne Bondevik over styringen i Norge etter at Jagland bommet grovt med sine berømte 36.9%. Tony Blair ble statsminister i Storbritannia og Kina overtok Hong Kong fra England etter 100 år med britiske herredømme der. Mike Tyson biter seg fast i øret til Evander Holyfield denne sommeren og i tillegg til Lady Diana så mister vi Mor Theresa.
Men la oss snakke om sjakk og Landsturneringen dette året som gikk av stabelen i Stavanger. Arrangøren ga stormestrene særs dårlige betingelser og spillere som Gausel, Djurhuus og Tisdall uteble dermed og det samme gjorde Simen Agdestein. Dermed ble klassen spilt uten stormestrene våre og alt var duket for NM-grossisten og IM’en Berge Østenstad. Han innfridde alle forventninger og vant et suverent NM et helt poeng foran sølvvinner Erik Fossan. Fossan, som er rogalending, imponerte stort på hjemmebane i Stavanger og med 6 poeng tok han akkurat nok for seg av kakefatet til å ta sitt tredje IM-napp og dermed IM-tittelen i sjakk. En stor bragd av en spiller som hadde sin storhetstid på 90-tallet, men som nå har kommet tilbake over sjakkbrettet etter å ha fått barn og som stadig vekk gjør det bra i NM-sammenheng. I 2014 tok nemlig Erik en sterk tredjeplass i Landsturneringen foran folk som GM Gausel, GM Østenstad og GM Djurhuus. Sjakk er tidløst. Flemming Christenson ble juniormester dette året med det enestående resultatet 8.5 av 9 mulige. Et stort talent som ikke har spilt så alt for mye sjakk etter den bragden.
Selv tok jeg en 16. plass blant de 20 deltakerne dette året med 3.5 poeng av 9 mulige. Jeg hadde ikke spilt all verden før NM og det merkes i en slik klasse. Jeg remiserte Pål Røyset med offiser over(!) og hadde en rekke lovende partiopplegg som ikke slo mynt av seg og da jeg også tapte to meget lovende angrepsstillinger underveis kunne ikke resultatet bli bedre. Dette var min aller siste sjakkturnering og 28 år gammel la jeg dermed brikkene på hylla en gang for alle. Det vil si at turneringssjakken ble lagt på hylla, mens jeg fortsatt har glede av sjakken på høyt nivå, men kun via lynsjakk, bøker og blader og som skribent. Det er jeg ganske så komfortabel med selv om rockefoten svinger nå og da.
Her er mitt aller siste sjakkparti, mot Frode Ludvigsen i siste runde av eliteklassen: