Frode Bull Jæger, her anno 91, vant klasse 1 i NM i 1992.
Foto Arild Erntsen, Tromsø.
Med 463 deltakere var Landsturneringen i Kristiansund i 1992 godt besatt og Tromsøfolket dukket mannsterk opp nok en gang. Som året før på Gjøvik tok Tromsø hjem to klasse-seire dette året da jeg regner Frode Bull Jæger som Tromsøspiller selv om han representerte Arbeidernes Sjakklubb fra Trondhjem sommeren 92. Men la oss ta det forfra.
Einar Gausel startet året 1992 på Gausdal der han delte førsteplassen i Troll Masters med en ung Vladimir Kramnik etter å ha remisert russeren i deres innbyrdes parti. Dette skulle bli Gausel sitt virkelige gjennombruddsår og senere på året remiserte han en ung Anand under OL i Manilla og viste dermed hva han var i stand til over sjakkbrettet. At han alt i 1990 spise kirsebær med de store da han slo Alexei Shirov på Gausdal er ikke glemt – men 1992 skulle bety noe helt spesielt for Gausel som på denne tiden startet et fruktbart samarbeid med den mer taktisk anlagte Jonathan Tisdall. Et samarbeid som skulle bety at begge erobret GM-tittelen i sjakk få år senere – i 1995. Men når Tisdall var best på Gjøvik året før var Gausel best i Kristiansund der han spilte et praktparti i 4. runde mot nettopp Tisdall med hvit og vant i stor stil etter godt og presist posisjonsspill som resulterte i et drepende angrep på slutten. Gausel slo også folk som Fyllingen, Bern og Djurhuus og tok hjem et vel fortjent NM-gull med sterke 7.5 av 9 mulige – hans første NM-gull.
Selv spilte jeg i mesterklassen og selv om jeg i NM i lynsjakk slo godt fra meg i øverste klasse der blant annet Djurhuus måtte bite i det sure eple, så rakk det ikke helt opp denne gangen heller. Men jeg var så nær, så nær og selv den dag i dag smerter det å tenke tilbake på hvor ufortjent det føltes å ikke kvalifisere seg til eliten dette året. Ja, for jeg var den eneste som gikk tapsfri gjennom feltet dette året så vidt jeg husker. I hvert fall tapte vinneren Jøran Jansson nettopp mot meg og det med de hvite brikkene… Før siste runde lå jeg på andreplass med 5.5 poeng og skulle opp mot Steinar Moen – feltets høyest rangerte spiller. Det ble et enveisløp mot hvit seier og jeg måtte så vente på monrad-kvalitetens dom. Den viste at i mesterskapets siste parti ville avgjørelsen falle. Jeg minnes ikke lenger hvem som spilte – men to resultater ville slå min vei, og et resultat ville slå Holes vei. Kort fortalt tapte min «hest» og jeg tapte plassen om opprykk på andre kvalitetsberegning – et smertelig resultat! Tapsfri, slo vinneren, slo øverst rangerte – men tapte opprykks-kampen. Så lunefull kan Caissa være. Jøran Jansson vant altså klasse Mester og heisføreren tok dermed plass i øverste etasje året etter. Ingen har vel samlet flere starter i klasse Elite eller Mester i NM som Jøran!? En trofast sjakkvenn som spiller Landsturneringen hvert eneste år.
Men Tromsøspillerne sto i kø om gode resulter og min tredjeplass i klasse Mester ble overgått av Pål Røyset som nok en gang tok hjem pokalen foran nesen på blant annet Ole Johan Valaker i Junior A. Valaker slo Røyset i nest siste runde og kunne ha gått til topps – men så gikk han ned for barndomsvennen til Pål – Thomas Robertsen i siste runde! Dermed ble det NM-tittel på Pål med litt help from his friends… Pål scoret 7 poeng – mens Thomas gjorde det svært pent og endte på fjerdeplass med 6.5 poeng dette året. Det blåste altså en sterk Tromsøvind over Kristiansund i 1992 og Frode Bull Jæger – Tromsøgutt god som noen selv om han representerte Arbeidernes Sjakklubb dette året – tok hjem seieren i klasse 1 med sterke 7.5 av 9. Frode gikk som meg tapsfri gjennom klassen og har etter dette året vært en stabil mesterspiller.
La oss se på det spennende sisterundepartiet der jeg spilte hvit mot Steinar Moen i Mesterklassen – bare seier var godt nok: