Karpov mot Simen Agdestein på Gjøvik i 1991 – en legendarisk sjakkmatch på norsk jord!
Foto: http://gjovikfestival.sjakkweb.no/
Året er 1991 – et usedvanlig begivenhetsrikt år innen politikk, musikk og film. Det var dette året Kong Olav døde, den første Irak-krigen fant sted på nyåret og ikke minst var det på slutten av året tid for en supermakts fall da Sovjetunionen gikk i oppløsning. Innen musikk fikk vi Nevermind av Nirvana, Out of Time av REM og ikke minst The Black Album av Metallica og en lang rekke andre godbiter som Use Your Illusion I og II – i det som ble et uforglemmelig år. På kino gikk Terminator 2, Nattsvermeren og JFK og her hjemme kom både September When og Jokke ut med album. Frelst er etter manges mening «Valentinernes» beste studioalbum og inneholder legendariske låter som Hr. Smith og Her kommer vinteren. Årets landsturnering i sjakk gikk dette året av stabelen på Gjøvik og det ble litt av et arrangement i regi av Gjøvik Sjakklubb med Øystein Brekke i spissen og med en ung Hans Olav Lahlum, på bare 17 år, i arrangementskomiteen.
Her ble det virkelig slått på stortromma med spill på Gjøvik gård for alle juniorklassene, klasse 1, Mester og Elite. Det betød dessverre at klasse 2, 3 og 4 måtte spille på et hotell like i nærheten da det ikke var plass for alle i herberget… Det ble nemlig ny deltakerrekord på Gjøvik dette året da de slo Asker sin gamle rekord med en margin på 23 deltakere. Ny rekord ble 587 deltakere! Nytt av året var et sidearrangement av de sjeldne da GM Simen Agdestein skulle opp mot verdenstoer Anatoly Karpov i en match. Dette var stort og jeg kommer nærmere inn på denne matchen senere.
For min egen del gikk NM åt skogen – etter å ha tatt 3 strake titler som beste spiller i Tromsø hadde jeg store ambisjoner i Mesterklassen, men jeg nådde ikke opp. Allikevel skulle Tromsø Sjakklubb få en skikkelig sjakklig opptur dette året da de vant to av klassene under Landsturneringa. Best var Jan S. Berglund som vant den sterke Mesterklassen med 7/9 foran sterke, kjente navn som Geir Ivar Henriksen, Eirik T. Gullaksen på sølv- og bronse-plass. Jan S. red lenge på en monrad-bølge som oppsto etter en dårlig start med 2/4 og derfra og inn tok han altså fullt hus med 5/5! Spillet hans var det derimot intet å si på og ut fra spill og sjanser kunne han fort tatt flere poeng! En velfortjent seierherre som dermed nok en gang rykket opp til Eliten året etter. Et tilbud han ikke benyttet seg av.
I klasse 2 fikk Tromsø sin andre seier dette året da NM-debutant Terje Pedersen vant med sterke 7.5/9 mulige. Terje hadde på denne tiden et originalt åpningsrepertoar der han blant annet spilte en ekstremutgave av flodhesten – kalt Terje-indisk her hjemme – som består av å spille bøndene til b3, g3, d3 og e3 samt a3 og h3 hvis sjansen byr seg og så Lb2, Lg2, Sd2 og Se2 før man tar stilling til stillingens krav. Det ga god uttelling i dette årets klasse 2 og jeg husker godt at Simen Agdestein hadde et av partiene til Terje i sin VG-spalte til stor inspirasjon for vinneren selv. Terje var forøvrig min andre læremester i sjakk. Først lærte jeg trekkene av min far i 18-årsalderen og deretter tok Terje over som sparringspartner og jeg fikk mot meg trekk som 1.b3 og 1.g3, og vred meg i håret over arrogansen, før jeg skjønte at selveste Bobby Fischer hadde spilt sånn. Etter hvert ble jeg sterkere enn Terje, men han hadde lenge gleden av sjakk og i dag er han som mange andre sjakkspillere blitt en habil backgammonspiller.
Norgesmester dette året ble Jonathan Tisdall som dermed vant sin andre NM-tittel av i alt tre NM-gull. Ironisk nok spilte Tisdall også mot Terje-indisk under dette NM-et. Ja, for det ble faktisk også spilt i eliteklassen der Terje Wibe stilte seg opp med ekstrem-utgaven av flodhesten mot selveste Jonathan Tisdall. Terje-indisk har forøvrig fått navn her hjemme etter nettopp Terje Wibe – noe jeg tror min venn fra Tromsø ikke helt var helt klar over… Allikevel kunne ikke Wibe stå imot stormen til Tisdall som feide over han med et kvalitetsoffer, og fine greier, der Tisdall til slutt vant i ren utklassingsstil. Tisdall tok sterke 7.5 poeng av 9 mulige og vant helpoenget foran Einar Gausel dette året.
Men mest oppmerksomhet fikk selvsagt Simen Agdestein og hans match over 4 partier mot selveste Anatoly Karpov på Gjøvik kino. Jeg husker den fortsatt meget godt da det var hard kamp hele veien og flere severdige partier. Best husker jeg de to franskpartiene der Karpov var hvit og sisterundepartiet der Simen hoppet inn med en springer på e6 i en engelsk åpning. Særlig første og siste matchparti var store opplevelser! Jeg og mine gode venner Thomas Robertsen og Thormod Furu fikk en herlig start på Karpov-eventyret, sammen med en nær fullsatt kinosal (så vidt jeg husker), da midtspillet i første matchparti eksploderte i taktikk! Karpov spilte La6 og Simen fant det feberaktige motangrepet Sc6! som Karpov igjen kontret med Se4! og sånn gikk partiet videre i en spenning jeg knapt kan huske å ha sett i sjakklig sammenheng hverken før eller siden. Simen vant dette partiet og han fikk dermed en flying start på denne matchen som Karpov brukte som trening før VM-syklusen senere på året.
Siste matchparti skal du få oppleve selv kjære leser. Det står altså 1.5 – 1.5 i matchen før dette partiet som fort kunne endt med knall og fall for Simen. Men det var akkurat som om Caissa holdt en beskyttende hånd over Simen i dette partiet der han gikk ut som en løve og fort falt ned igjen på bakken. Ikke som en skinnfell, men med et vanskelig sluttspill som han klarte å holde mot alle odds. Her finner du alle partiene for nedlastning og gjennomspilling hos Chessgames.com.
Her er det skarpe sisterundepartiet i matchen mellom Karpov og Simen: